onsdag 2. november 2011

Barne-tv da jeg var liten.


Pompel og Pilt
Husker dere disse? Sannsynligvis verdens mest håpløse reperatører. Pompel og Pilt klarer aldri å reparere noen ting. Jeg var 6 år første gang de ble sendt på tv. Handlingen var surrealistisk mørk og ubegripelig. Det var vel egentlig ikke Pompel og Pilt som skremte meg, men stemningen var kjempeskummel. Skumlest av alt var hun med alle pakkene, hun var prikk lik Gorgon Vaktmester og hylte og skrek om alle sine pakker, hun var ekstremt masete. Babyen som dukker opp har også Gorgonhode...? Og så er det Mofedillene da som bare sier OOO og ligner på sykkelpumper med gress på, og hvorfor i all verden spiser de nøkler??
Jeg gikk inn på youtube og så 4 episoder idag. Ikke sjønner jeg hvordan de tenkte de som valgte å kalle dette barne-tv, det er jo langt fra pedagogisk riktig... da snakker vi virkelig langt fra! Lurer på hva de hadde røyka!? Det ble jo laget på slutten av 60-tallet så...
Gorgon Vaktmester: "Hehehe… Repareres, revideres, registreres, reflekteres, reformeres, reviteres, resigneres, respireres, resulteres, revulteres, respekteres, repareres, reglereres, respireres........."
"Det er bedre med to reparatører enn ingen reparatører."


Pernille og Mr. Nelson
Men mine favoritter var nok Pernille og Mr. Nelson. Pernille var alltid snill, dydig, klok og ærlig. Mr. Nelson derimot var en skikkelig sleiping og en stor skrytepave. Han snakket med brei amerikansk aksent og serverte skrøner om den gang han bodde i Amerika og sloss med Grizzlybjørner. Han likte best å spise og sove, spesiellt når Pernille trengte hjelp til noe.


Colargol
"Jeg er bjørnen Colargol. Jeg kan synge dur og moll. Og hver dag fra syv til tolv gir meg sangen helt i vold...."
Hver lørdag var det lørdagsgodt og denne lille bjørnen. Vi satt som fjertret til skjermen og fulgte denne lille søte bjørnen på alle hans eventyr uke etter uke. Etter hva jeg kan huske så rømte han fra et sirkus og la ut på en reise til fuglekongens rike for å få like fin sangstemme som de andre dyrene i Eventyrskogen. Jeg tror fuglekongen bodde på Nordpolen?

"Jeg er bjørnen Colargol. Jeg kan synge dur og moll. Og hver dag fra syv til tolv gir meg sangen helt i vold."


Titten Tei Andre von Drei
Må for all del ikke glemme Titten Tei!!!! Han som sa "sjokedorisei" Et utrykk jeg faktisk fortsatt bruker når jeg blir glad -eller er veldig fornøyd med noe. Husker godt at det var stas med Sjonkel Rolf også! Det handlet mye om den gode samtalen. Det at man er bare et menneske og det er helt greit! Titte tei satte ord på det mange barn (og sikkert noen voksne) tenkte på. Og Sjonkel Rolf snakket med ham om det.


Titten Tei Andre Von Drei er navnet mitt for det heter jeg, hei på dei tre ord på snei -sjokkedori-sjokkedori-sjokkedoriseg!!



Det er jo mange flere barne-tv serier jeg kunne skrive om, men dette er de jeg husker aller best. Det var gøy å sitte å mimre litt om min barndom. Jeg har overlevd flere omganger med Pompel og Pilt. Det har blitt folk av meg også, men det har nok påvirket meg litt....hehe. Det var nok Pernille og hennes godhet som har reddet meg ;-) Man måtte jo se barne-tv samme hva det var som kom, vi hadde jo bare en tv-kanal og noen få minutter som var satt av til oss barna. Så vi så på uansett hvor skummelt, kjedelig eller morsomt det var.

6 kommentarer:

  1. Å fy søren, de derre Pompel og Pilt var skikkelig irriterende. Jeg husker at jeg ble urolig av dem, og bare jeg så bildet her hos deg ble jeg bittelitt irritert, kjenner jeg.
    Men SKIKKELIG irritert ble jeg av Pernille! Alle likte jo henne, men jeg var nok en likestillingsbevisst dame allerede dengang. Pernille var jo skikkelig dum. Lot seg imponere og dupere av den tullingen Mr.Nelson. Hun skulle tatt og filleristet han skikkelig, skulle hun. Han var jo tross alt bare en dukke.

    Men deretter ble barne-TV bare bedre og bedre:)

    SvarSlett
  2. Hei, og takk for koselig hilsen hos meg :)

    Pompel og Pilt ja, jeg husker at jeg digget dem! Hi, hi - forstår jeg må ha vært ett sært barn, ettersom nesten alle sier at de ble oppriktig skremt av denne serien...;)

    Ha en fin ukeslutt!

    SvarSlett
  3. hei!
    Koselig å se de gamle heltene igjen ;) Colargol og titten tei er jo til å forelske seg i!!

    Klem Anette

    SvarSlett
  4. tusen tusen takk, for kjempekoselig kommentar inne hos meg. Det gjør uendleig godt, med slike tilbake meldinger. Og spesielt når man sliter itt i motbakke :-)))

    Pompel og pilt var skumle synes jeg.. men en måtte se på dem likevel... Skrekkblandet fryd, heter det kanskje.. Jeg er av de som synes mr. Nelson i Pernille var skummel også.. hehe...

    men titten tei og Colargol det var morsomme figurer... Moro å se igjen diss gamel bardomsvennene...
    Ha en fin søndag
    Klem i fra
    Heidi

    SvarSlett
  5. Hei! Selvfølgelig kan du lage egen lampe, det er bare moro! Det var ment som et lite tips om at man kan lage noe lignende selv om man liker original-lampa:) Vet du, jeg kan faktisk ikke huske Colargol!?! Synes det er kjemperart. Venninnene mine snakker stadig om ham når vi mimrer tilbake til barnetv og jeg har ikke peiling på hvem det er. Det er veldig rart, for vi er like gamle. Og jeg husker jo Pompel og Pilt, og Pernille og Nelson...kanskje jeg bare ikke var så opptatt av barne-tv...haha. Den jeg husker aller best er nok Titten tei, og bamsen Teodor.

    Maya

    SvarSlett
  6. Hm....jeg kjenner ingen annen enn meg selv som likte Pompel og Pilt. Jeg synes introen var morsom, der de for opp og ned og ut og inn i den heisen og ropte på hverandre. Jeg var et barn som demonterte vekkeklokker og seriekoblet lommelyktpærer med batteri og rød og grønn "overledning" som foreldrene mine kalte avklipte ledninger fra telefonkabler. Så jeg falt vel for reperatørene, selv om de fikk lite gjort.

    Jeg syntes Mr Nelson var tøvete og dum som ikke fant brillene sine, og stemmen til Pernille var overdrevet lys og mild slik jeg husker det.

    Husker du serien med to harepuser i form av hånddukker som skulle bake og strevde fælt med å få mel ut av poser? Jeg husker dem som så koselige, men husker ikke hvilken serie det var :)

    Colargol husker jeg godt, og min mor slo alltid av lyden på Romlingane for ikke å miste besinnelsen av lydene deres.

    Takk for en tur ned Memory lane :)

    Moccamamma :)

    SvarSlett