tirsdag 1. februar 2011

Uerstattelig.






Året var 1989. Jeg jobbet på et Sykehjem i Gamlebyen i Oslo. Jeg hadde en kjempesøt mannlig kollega som ofte hadde frokost ferdig til meg når jeg kom på jobb. Han jobbet som nattevakt. Jeg ble kjempeglad i ham og ble fryktelig lei meg da han sluttet. Som avskjedsgave gav han meg denne koppen, jeg fikk arve den etter ham. Desverre har jeg ikke sett ham siden. Hver dag i de 22 årene som har gått har jeg inntatt min kaffe fra denne koppen. Har prøvd meg på nye kopper, ingen av dem får kaffen til å smake så godt som fra denne... Mon tro hva han gjør nå? Han var veldig kreativ og likte å sy... Kankje har han blitt en stor designer, eller stylist eller noe sånt....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar