Barne-tv da jeg var liten.

Pompel og Pilt

Husker dere disse? Sannsynligvis verdens mest håpløse reperatører. Pompel og Pilt klarer aldri å reparere noen ting. Jeg var 6 år første gang de ble sendt på tv. Handlingen var surrealistisk mørk og ubegripelig. Det var vel egentlig ikke Pompel og Pilt som skremte meg, men stemningen var kjempeskummel. Skumlest av alt var hun med alle pakkene, hun var prikk lik Gorgon Vaktmester og hylte og skrek om alle sine pakker, hun var ekstremt masete. Babyen som dukker opp har også Gorgonhode...? Og så er det Mofedillene da som bare sier OOO og ligner på sykkelpumper med gress på, og hvorfor i all verden spiser de nøkler??

Jeg gikk inn på youtube og så 4 episoder idag. Ikke sjønner jeg hvordan de tenkte de som valgte å kalle dette barne-tv, det er jo langt fra pedagogisk riktig... da snakker vi virkelig langt fra! Lurer på hva de hadde røyka!? Det ble jo laget på slutten av 60-tallet så...

Gorgon Vaktmester: "Hehehe… Repareres, revideres, registreres, reflekteres, reformeres, reviteres, resigneres, respireres, resulteres, revulteres, respekteres, repareres, reglereres, respireres........."

"Det er bedre med to reparatører enn ingen reparatører."



Pernille og Mr. Nelson

Men mine favoritter var nok Pernille og Mr. Nelson. Pernille var alltid snill, dydig, klok og ærlig. Mr. Nelson derimot var en skikkelig sleiping og en stor skrytepave. Han snakket med brei amerikansk aksent og serverte skrøner om den gang han bodde i Amerika og sloss med Grizzlybjørner. Han likte best å spise og sove, spesiellt når Pernille trengte hjelp til noe.

Colargol

"Jeg er bjørnen Colargol. Jeg kan synge dur og moll. Og hver dag fra syv til tolv gir meg sangen helt i vold...."

Hver lørdag var det lørdagsgodt og denne lille bjørnen. Vi satt som fjertret til skjermen og fulgte denne lille søte bjørnen på alle hans eventyr uke etter uke. Etter hva jeg kan huske så rømte han fra et sirkus og la ut på en reise til fuglekongens rike for å få like fin sangstemme som de andre dyrene i Eventyrskogen. Jeg tror fuglekongen bodde på Nordpolen?



"Jeg er bjørnen Colargol. Jeg kan synge dur og moll. Og hver dag fra syv til tolv gir meg sangen helt i vold."



Titten Tei Andre von Drei

Må for all del ikke glemme Titten Tei!!!! Han som sa "sjokedorisei" Et utrykk jeg faktisk fortsatt bruker når jeg blir glad -eller er veldig fornøyd med noe. Husker godt at det var stas med Sjonkel Rolf også! Det handlet mye om den gode samtalen. Det at man er bare et menneske og det er helt greit! Titte tei satte ord på det mange barn (og sikkert noen voksne) tenkte på. Og Sjonkel Rolf snakket med ham om det.



Titten Tei Andre Von Drei er navnet mitt for det heter jeg, hei på dei tre ord på snei -sjokkedori-sjokkedori-sjokkedoriseg!!





Det er jo mange flere barne-tv serier jeg kunne skrive om, men dette er de jeg husker aller best. Det var gøy å sitte å mimre litt om min barndom. Jeg har overlevd flere omganger med Pompel og Pilt. Det har blitt folk av meg også, men det har nok påvirket meg litt....hehe. Det var nok Pernille og hennes godhet som har reddet meg ;-) Man måtte jo se barne-tv samme hva det var som kom, vi hadde jo bare en tv-kanal og noen få minutter som var satt av til oss barna. Så vi så på uansett hvor skummelt, kjedelig eller morsomt det var.

Jeg velger sofaen...

Jeg tar en kaffe til før jeg ordner opp litt. Jeg har sett sååå mange bilder av perfekte kjøkkener der ute på nettet. Ønsker ofte jeg kunne ha det sånn, men det er langt fra min virkelighet for tiden. Dette er mitt kjøkken en vanlig fredag morgen. Hvis jeg rydder blir det muligens litt mer perfekt...? Det kommer kanskje an på hvordan man definerer det? Men før det blir aktuellt å gjøre noe som helst må jeg ha mer kaffe :-)

Ha en skikkelig god helg og ta livet med ro. Legg beina høyt ta det du liker best å drikke i koppen (eller i glasset) og la ting være som de er for en liten stund.

	

Snufs...aaatjooh!!

Jeg føler at kroppen min har blitt invadert av alskens uhumskheter... snufs.

Har akkurat vært hos doktoren og fått sykemelding. De var også invadert, for alle tre sekretærene var syke, det var en stakkars vikar som surret rundt og gjorde så godt hun kunne, til og med flere leger var syke! Så min fastlege tro til som resepsjonist, tok blodprøver, tok tlf. (som kimte i ett!!) Venterommet var fullt av gamle, unge og grinete syke barn... jaja jeg kom nå inn til slutt og fikk streng beskjed om holde meg vekk fra jobb i mange dager fremover. Det er godt å slippe å se det an fra dag til dag, nå vet jeg at jeg kan ta det med ro og bli frisk og ikke gå tilbake til jobb for tidlig. Da blir det ikke noe særlig tvil om hva helgen skal brukes til.

Og ute skinner sola, her sitter jeg... :-(



Da er det bare å sette igang å pleie kroppen med diverse remedier... tv blir nok det viktigeste tror jeg. Har tatt med dyna ut i stua og rigget meg til. Død over bassillene! Nå skal de beseires!!!

På musikkboksen min synger Tony Bennet at jeg skal "put on a happy face" Jeg prøver så godt jeg kan, men egentlig var jeg i Marilyn Manson humør (bloddryppende hardmetal kill død over alle rock -for de som ikke vet det) Men det er nok best at Tony og venner får synge for meg nå...



Et lite glimt fra heimen min.

Først må det være sagt at dette er ikke et interiørinnlegg, har ikke noe greie på det. Her i heimen er det litt sånn hummer og kanari. Ikke noe sånt blonde, perle hvitt chabbychict helvete for mannen jeg bor sammen med ;-) Men jeg liker å ha litt av denne stilen her og der... For jeg er spesiellt glad i engler da....



Disse to nydelige englene kjøpte jeg i Spania en gang helt tilbake på tidlig 80-tallet! De har vært med på mangt et flyttelass og fulgt meg i alle år uansett trender og moter. De er jo veldig "in" nå da.

(Det kommer ikke frem av bildet hvor store de er, men de måler 30 cm. i høyden pr.stk. så de er ganske store)

Jeg prøver meg igjen på noen stiklinger jeg ikke kunne motstå å "stjele" her om dagen, nesten alle mine planter er avleggere jeg har "stjålet". Noen ganger lykkes det andre ganger ikke...



Ståltrå-mannen er laget av min datter for mange år siden, den er en av min kjæreste eiendeler.



Denne morsomme kløverplanten har jeg hatt noen år nå. Når kvelden kommer lukker den bladene. Den første vinteren trodde jeg den døde, for alle bladene visnet og det var bare svart jord igjen. Den ble stående pga min latskap, og gudkjelov for det. Når våren kom begynte den å spire igjen og ble enda større enn da den var ny i huset! For noen dager siden begynte den å blomstre også, det har den ikke gjort siden jeg fikk den. Morro ikke sant?

 



Søndagskoz

Ute regner det, men vi kan kose oss inne vi...

Man kan virkelig pynte seg og holde stilen selv om man ikke er i slutten tyveårene lenger. Se bare på disse fantastiske nydelige damene her ;-)



Bildene er tatt av Ari Cohen og er å finne på hans blogg Advanced Style.

Hva med et trofe på veggen i entreen?




Jeg har store problemer med utstoppede dyr, og spesiellt dyrehoder som henger som trofeer i jakthytter og på hoteller. For meg er det døde kropper, rett og slett lik som henger på veggen. Jeg bør vel nevne at jeg har ingenting imot jakt, og jeg spiser kjøtt. Jeg synes bare det er makabert at man føler behov for å stoppe ut dyr og henge dem på veggen, eller i det hele tatt ha dem til pynt. Nå er det jo jaktsesong og man kan jo foreslå en av disse artige lampene jeg fant på nettet. Personlig liker jeg best villsvinet. Lurer litt på om jeg skal kjøpe den og henge den opp i gangen... Hehe, ja det er mulig jeg gjør det som en liten kommentar...