Årstidene kommer og går....

...og det er jeg så glad for, jeg trenger både endring og kontinuitet for å trives. Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å ta disse bildene. Er som nevnt ikke så glad i vinteren, men må innrømme at den er vakker. Bare så synd at den er så lang. Det var så fint vær idag, godt og varmt, fikk nesten litt vårfølelse. Kjøttmeisa sang av full hals utenfor og jeg fikk bekreftelse på at det blir vår og sommer snart selv om det er lenge til...sukk...

(Bildene er tatt fra stuevinduet mitt)

Koselig med pledd.

Det godt å varme seg inne når det er surt og kaldt ute. Gizmo er som matmor, han liker ikke vinteren. Det blir ikke noe særlig med lange turer, alt for kaldt for en liten tass som denne. Når rastløsheten tar overhånd herjer han inne med lekene sine. Da må vi trå til og leke drakamp med "kosefilla" og kaste diverse bamser og baller... men det er jo bare kos. Snart kommer våren med litt mer lunk i været, da skal vi ut på lange turer igjen. Det ser vi virkelig frem til.

Uerstattelig.

Året var 1989. Jeg jobbet på et Sykehjem i Gamlebyen i Oslo. Jeg hadde en kjempesøt mannlig kollega som ofte hadde frokost ferdig til meg når jeg kom på jobb. Han jobbet som nattevakt. Jeg ble kjempeglad i ham og ble fryktelig lei meg da han sluttet. Som avskjedsgave gav han meg denne koppen, jeg fikk arve den etter ham. Desverre har jeg ikke sett ham siden. Hver dag i de 22 årene som har gått har jeg inntatt min kaffe fra denne koppen. Har prøvd meg på nye kopper, ingen av dem får kaffen til å smake så godt som fra denne... Mon tro hva han gjør nå? Han var veldig kreativ og likte å sy... Kankje har han blitt en stor designer, eller stylist eller noe sånt....